Av Ole Gunnar Honningsøy – Strategisk rådgiver i Elektroforeningen (EFO) og prosjektleder i Byggstand

BEAst-standarden (Bygg- og anleggsnæringens Elektroniske Standard) er utviklet for å effektivisere informasjonsflyten i byggeprosjekter gjennom digitalisering og standardisering av dokumenter og prosesser. Til tross for klare fordeler, har implementeringen i mange norske bedrifter gått tregt. Hvorfor?

Hva er BEAst?

BEAst-standarden omfatter en rekke digitale dokumentformater og prosesser for blant annet bestilling, leveranse, fakturering og produktinformasjon. Den er utviklet for å sikre sporbarhet, redusere feil og forbedre samhandling mellom aktører i verdikjeden.BEAst-standarden med klimadata i faktura er tilgjengelig i sin siste versjon 2 på byggstand.no sine sider.

Fordelene er tydelige

• Effektivitet: Automatiserte prosesser reduserer manuelt arbeid og feil.
• Sporbarhet: Produkter og leveranser kan følges gjennom hele verdikjeden.
• Bærekraft: Bedre oversikt gir grunnlag for mer miljøvennlige valg.
• Kostnadsbesparelser: Mindre tid brukt på manuell dokumentasjon og færre feil gir lavere kostnader.

Nye krav: Klimadata i fakturameldingen

Et økende antall entreprenører og byggherrer stiller nå krav om at klimadata – som CO2-avtrykk per produkt eller leveranse – skal inkluderes i fakturameldingen. Dette er en del av bransjens bredere satsing på klimaregnskap og miljørapportering.

BEAst-standarden støtter dette gjennom utvidelser i fakturaformatet, men mange leverandører er ikke klare for å levere slike data. Dette skaper et nytt lag av kompleksitet i implementeringen.

Eksempler på klimadata som kan kreves:

• CO2-ekvivalent per enhet: F.eks. XX kg CO2 per m² gipsplate.

• Transportutslipp: Utslipp knyttet til transport fra produsent til byggeplass.

• EPD-referanse (Environmental Product Declaration): Lenke eller ID til miljødeklarasjon for produktet.

• Materialinnhold: Andel resirkulert materiale eller fornybare råvarer.

• Energi brukt i produksjon: F.eks. kWh per produsert enhet.

BEAst Supply 4.0 er en digital standard utviklet av BEAst (Byggbranschens Elektroniska Affärsstandard), som har blitt fullt tilpasset det internasjonale nettverket Peppol.

Peppol (Pan-European Public Procurement On-Line)

Peppol er et nettverk og en infrastruktur for elektronisk dokumentutveksling, spesielt brukt til fakturaer, ordre og leveringsmeldinger, og bygger på ISO-standarder.

Intergrasjonen mellom BEAst Supply og Peppol:

• Forenkler tilkoblingen mellom aktører: Man trenger bare én tilkobling til Peppol-nettverket for å kommunisere med alle andre parter, i stedet for separate integrasjoner.
• Støtter internasjonal handel: Norske produktnummer som NOBB, NRF og EFO er godkjent som internasjonale standarder og kan brukes i Peppol for elektronisk fakturering. I Norge er dette bedre kjent som EHF faktura og implementeringsmetodikken er samstemt med DFØ (direktoratet for forvaltning og økonomistyring)
• Økt sporbarhet og effektivitet: Elektroniske handelsdokumenter gir bedre kontroll og sporbarhet på leveranser, og reduserer transaksjonskostnader.
• Finansdepartementet har sendt ut et høringsnotat der Skattedirektoratet har utredet innføring av pliktig digital bokføring og e-fakturering mellom bokføringspliktige virksomheter i Norge. Her belyses Peppol og EHF standarden som et virkemiddel:Høring – Pliktig digital bokføring og e-fakturering mellom virksomheter – regjeringen.no

Kort fortalt: BEAst Supply 4.0 + Peppol = en felles digital plattform for effektiv og sporbar samhandling i byggebransjen, både i Norge og internasjonalt.

Flere aktører går foran

Selv om implementeringen generelt går sakte, er det flere aktører som har kommet langt. Bedrifter som Neumann Bygg, Gausdal Landhandleri, Optimera, Ahlsell, Bygger’n, EA Smith Stål, 7Steel (Celsa), Unicon, Schwenk, Mestergruppen (XL-Bygg og Byggtorget bedrifter), Byggma samt flere bedrifter fra trelast og byggevarebransjen har enten allerede implementert BEAst-løsninger eller er i sluttfasen med å inkludere klimadata i sine fakturaer.

Disse aktørene viser at det er mulig – og nødvendig – å ta grep nå. De bidrar til å sette standarden for resten av bransjen og gir verdifulle erfaringer som andre kan lære av.

Hvorfor går det fortsatt tregt?

1. Kompleks verdikjede
   Mange små og mellomstore aktører med ulik digital modenhet gjør koordinering krevende.
2. Manglende kompetanse og ressurser
   Det krever investering i både teknologi og opplæring for å møte nye krav.
3. Endringsmotstand
   Innarbeidede rutiner og manuelle prosesser er vanskelige å endre uten tydelig gevinst.
4. Teknologisk fragmentering
   Ulike systemer og plattformer gjør det utfordrende å få til sømløs integrasjon.
5. Frivillighet og manglende krav. Når krav om BEAst og klimadata ikke stilles fra toppen av verdikjeden, blir det lavere prioritet.

Veien videre: Fokus på dører og vinduer

Som en del av strategien for bredere implementering, skal det nå igangsettes et dedikert prosjekt for produktområdene dører og vinduer. Dette området er valgt fordi:

• Har høyt volum og kompleksitet i leveranser.
• Krever presis produktinformasjon og sporbarhet.
• Har stort potensial for klimadata og EPD-integrasjon.

Prosjektet skal bidra til å utvikle og teste BEAst-standardens funksjonalitet i praksis, og skape maler og beste praksis som kan brukes av hele bransjen.

I dør- og vindusbransjen er systemleverandøren CalWin utbredt som systemplattform og prosjektet vil bli et verdikjedeprosjekt i byggenæringen bestående av produsenter som benytter CalWin, CalWin som systemleverandør og kunder av produsentene som grossister og entreprenører.

Konklusjon

BEAst-standarden er et viktig verktøy for å digitalisere og bærekraftiggjøre byggenæringen. Men for å realisere effektiviseringspotensialet – inkludert krav om klimadata – må hele bransjen løfte i flokk. Prosjektene innen dører og vinduer, og innsatsen fra ledende aktører som allerede er i gang, viser at veien er mulig – og at fremtiden er digital.