{"id":793,"date":"2024-10-02T09:49:49","date_gmt":"2024-10-02T07:49:49","guid":{"rendered":"https:\/\/byggstand.no\/?p=793"},"modified":"2024-10-02T09:49:53","modified_gmt":"2024-10-02T07:49:53","slug":"utfordringer-med-digitalisering-i-byggenaeringen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/byggstand.no\/en\/utfordringer-med-digitalisering-i-byggenaeringen\/","title":{"rendered":"Utfordringer med Digitalisering i Byggen\u00e6ringen"},"content":{"rendered":"
\n

Av Ole Gunnar Honnings\u00f8y<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Strategisk r\u00e5dgiver i Elektroforeningen og prosjektleder i Byggstand<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Digitalisering har potensialet til \u00e5 revolusjonere byggen\u00e6ringen, men det er ikke uten sine utfordringer. Her er noen av de st\u00f8rste hindringene vi st\u00e5r overfor:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kompleksitet i implementering<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Byggeprosjekter er ofte komplekse og involverer mange akt\u00f8rer. \u00c5 integrere nye digitale verkt\u00f8y og skape digital samhandling kan v\u00e6re en stor utfordring, spesielt n\u00e5r det kreves felles regler og standardiserte m\u00e5ter \u00e5 arbeide p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Manglende kompetanse<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Mange i bransjen mangler den n\u00f8dvendige forretningsmessige og digitale kompetansen. Spesielt er det krevende \u00e5 se helhetsbildet og evne til \u00e5 samarbeide i verdikjeden slik at alle kan dra nytte av de nye teknologiene og strukturene som er n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n\n\n

Kostnader<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Investering i endringer kan v\u00e6re kostbart. For mindre bedrifter kan dette v\u00e6re en betydelig barriere, selv om de langsiktige fordelene kan v\u00e6re store.<\/p>\n\n\n\n

Sikkerhet og personvern<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Med \u00f8kt digitalisering kommer ogs\u00e5 \u00f8kte sikkerhetsrisikoer. Det er viktig \u00e5 ha robuste sikkerhetstiltak p\u00e5 plass for \u00e5 beskytte sensitive data.<\/p>\n\n\n\n

Kulturendring<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Digitalisering krever en endring i tankesett og arbeidskultur. Dette kan v\u00e6re en av de vanskeligste utfordringene, da det krever at bedrifter og ansatte er \u00e5pne for nye m\u00e5ter \u00e5 jobbe p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Til tross for disse utfordringene, er det viktig \u00e5 huske at fordelene ved digitalisering er mange. Ved \u00e5 jobbe sammen og overvinne disse hindringene, kan vi skape en mer effektiv, sikker og b\u00e6rekraftig byggen\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n

Byggstand prosjekter<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Kravene til sirkularitet, klima og milj\u00f8 i byggen\u00e6ringen blir stadig strengere. Samtidig medvirker h\u00f8ye transaksjonskostnader til at det blir dyrere \u00e5 bygge. For \u00e5 kunne levere p\u00e5 dette m\u00e5 bl.a. pakking, merking og sporing av byggevarer kunne gjennomf\u00f8res p\u00e5 en felles og ensartet m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Byggen\u00e6ringen er fragmentert og det har v\u00e6rt lite kultur for samarbeid p\u00e5 tvers. Bedriftene digitaliserer p\u00e5 hver sin tue. Siden byggen\u00e6ringen er gjensidig avhengig av ulike ledd i kjeden kreves et samarbeid og det er et behov for et n\u00f8ytralt og samlende organ der felles prosesser kan gjennomf\u00f8res og der informasjon og kunnskap kan samles.<\/p>\n\n\n\n

Byggstand-prosjektene har som m\u00e5lsetting \u00e5 endre p\u00e5 dette og bidra til \u00f8kt tempo i bedriftenes implementering. <\/p>\n\n\n\n

Sporbarhet og merkeprosjektet<\/a> ble organisert i 4 delprosjekter med til sammen 18 bedrifter som fungerte som pilotbedrifter. Delprosjektene ble organisert som verdikjede prosjekter der grossist\/handels -bedriften deltok sammen med utvalgte kunder som til sammen fungerer som kravstillere i prosjektet. <\/p>\n\n\n\n

Kravstillerne var entrepren\u00f8rene som Skanska<\/a> og Veidekke<\/a> som de st\u00f8rste bedriftene, boligbyggere som Solstrand Boliger<\/a>, Mestergruppen<\/a>,  og OBOS Block Watne<\/a> samt mindre entrepren\u00f8rer som Borgedal Bygg<\/a>, Vigga Bygg<\/a>, Hallinghytter <\/a>og Tindehytter<\/a>. P\u00e5 denne m\u00e5ten ble det en god mix mellom ulike behov fra ulike bedrifter innenfor entrepren\u00f8r segmentet. <\/p>\n\n\n\n

Grossist\/handels -bedriftene som Gausdal Landhandleri<\/a>, Byggmakker<\/a>, Optimera<\/a> og XL-Bygg <\/a>valgte noen av sine leverand\u00f8rer basert p\u00e5 produktkategoriene som prosjektene fokuserte p\u00e5. Leverand\u00f8r bedriftene var: G3 Gausdal Treindustrier<\/a>, Essve<\/a>, Isola AS<\/a>, Bjertn\u00e6s Sag<\/a>, Bergene Holm<\/a>, Norgips<\/a>, Byggma<\/a>, Moelven Wood<\/a>,Vartdal Plast<\/a>, Nordan<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 denne m\u00e5ten kunne bedriftene samarbeide om forst\u00e5else av kundebehovene og hvordan metodikken i en standard skulle utformes. Bruken av standarden og metodikken blir opp til hver enkelt virksomhet \u00e5 ta stilling til. N\u00e5 finnes det i hvert fall en omforent metode som er basert p\u00e5 internasjonale standarder og forankret i store deler av byggen\u00e6ringen. Resultatene er tilgjengelig for alle p\u00e5 Byggstand.no.<\/a> <\/p>\n\n\n\n

H\u00f8r hva Byggmakker mener om dette:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/strong><\/p>\n\n\n\n