Digitalt innspillsmøte om økt bruk av EHF 12.09.2024

Byggstand ved Ole Gunnar Honningsøy og Andre Mamelund gjennomførte møte med Regnskap Norge. Deltagerne var Andre Mamelund, Ole Gunnar Honningsøy, Rune Aale-Hansen, Hans Cristian Ellefsen og Svein Austheim.

Dette var et oppfølgningsmøte etter møtet initiert av: Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i samarbeid med Finansdepartementet (FIN), Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) og DFØ : «Digitalt innspillsmøte om økt bruk av EHF» som ble avholdt 29. august 2024. Andre Mamelund fra Virke og Byggstand fortalte her om hva som var gjort i Byggstand regi for nettopp å forenkle og fremme bruk av EHF.

Tema i dagens møte var forenkling og metoden er EHF. Vi diskuterte hvordan vi konkret kan samarbeide for å få opp farta på implementering. Resultatene fra prosjektene gjort i Byggstand prosjektene støtter standarden fullt ut og dokumenterer er en svært konkret metode uavhengig av bransje. Behovet om implementeringen og forenkling av digitale handelstransaksjoner er tydelig. For næringslivet vil det være en betydelig forenkling og effektivisering om en kan bruke 1 standard fremfor proprietære løsninger på aktør- eller bransje-nivå.

Bør det bli et krav om bruk av EHF? Vi begynner å avdekke gevinstene i byggenæringen og har planlagt oppfølging sammen med Regnskap Norge for å komme frem til både et godt fundert budskap og metode for å få opp farta på implementeringen. Krav eller ei, ingen liker å kaste bort penger!

Epost sent av Andre Mamelund i Virke og Byggstand til finansdepartementet i forkant av møte «Digitalt innspillsmøte om økt bruk av EHF» som ble avholdt 29. august 2024.:

Innspill som vi mener kan bidra til utbredelse og bruk av EHF på alle dokumenttyper: Vi jobber med digitalisering i byggenæringen som er Norges største landbaserte næring. Næringen er stor og svært transaksjonstung. Det er mange aktører her som har millioner av digitale transaksjoner pr år, og av den grunn er avhengig av effektive metoder og prosesser.

Samarbeid på tvers i verdikjeden

For å få hele næringen til å samarbeide har vi skapt et nøytralt og IKKE kommersielt fellesskap med alle bransjeorganisasjonene på tvers slik at vi får med hele verdikjeden. 

Vi kaller det BYGGSTAND. Alt som blir gjort gjøres gratis tilgjengelig for alle som er interessert. Vi kjører praktiske prosjekter som leder til implementering. Og dokumenterer slik at det er mulig å gjenta for de som har behov.

Vi har så langt oppnådd å endre valg av standard for næringen når det kommer til handelstransaksjoner samt å sende klima utslippverdier i handelstransaksjonene. Dette er svært ressursbesparende for alle som må rapportere utslipp. Den valgte standarden er EHF for alle dokumenter. 

Både EHF varekatalog, ordre, ordrebekreftelse, følgeseddel (pakkseddel) og faktura. Vi jobber nå også med å få etablert et prosjekt som omfatter tilbud og tilbudsforespørsel.

Gevinst som en enkeltdeltager konservativt har beregnet for seg i forbindelse med salg, logistikk og faktura prosessen: 52 millioner kr årlig reduserte kostnader og betydelig mulighet for vekst.

Hva gjør vi?

Vi sikrer at det er mulig å digitalisere hele anskaffelses/innkjøp og logistikkprosessen, og dermed hente ut gevinster både i selve handelsprosessen, og i logistikken. 

Kvalitet, kontroll og planlegging i tillegg til effektiviteten rundt fakturakontroll og kontering som allerede er pekt på. 

I tillegg automatiseres tilgangen til klimadata slik at de enorme kravene til rapportering som vår næring er stilt ovenfor kan besvares uten enormt økte ressurser. 

Klimadata gjøres også tilgjengelig i anskaffelses prosessen gjennom EHF varekatalog, noe vi har testet ut i en liten «proof of consept» sammen med Gausdal Landhandleri (byggevarehandel), Solar (elektrogrossist), Ordercontrol, Tieto Evry og DFØ.

Det muliggjør vekting av klima og miljø i prosessen med valg av produkt. De som gjennomfører nå og fremover, samt oppgraderinger i næringen gjør det i EHF/Peppol format.

EHF standarden

Vi bruker EHF standarden, og vi har definert område for å levere klimadata i EHF fakturaene og følgesedler slik at aktørene i vår næring som jo har de strengeste kravene til klimarapportering faktisk klarer å levere det uten nødvendigvis nye systemer. 

Samme metode for klimadata benyttes i varekatalog og ordre. 

Faktura er dokumentet som er utbredt og om systemleverandør siden bidrar vil vi få høyere fart på implementeringen.

Vi samarbeider med Sverige, Finland og Danmark for å sikre at det blir brukt samme metoder.

Hvorfor skulle systemleverandørene være interessert?

Fordi byggenæringen er enormt stor og store deler av deres kunder tilhører næringen, det gjelder både store og små systemleverandører.

I tillegg har f. eks. Skanska, Veidekke og OBOS har gått ut og sagt at nå må de få alle inngående transaksjoner (fakturaer) i dette formatet, ellers må alle deres leverandører manuelt fore deres webløsninger med informasjonen. 

Dette treffer svært mange av deres kunder da den manuelle rapporteringen er svært krevende. 

Byggevarekjedene og enkeltaktører på industrisiden har allerede startet implementering. (alle kjedene gjør det i løpet av 2024)

Hvorfor skulle staten og det offentlige være interessert i å gjøre det på lignende måte?

Det vil føre til økt utbredelse og bruk av EHF

Det ligger beviselig stort potensiale for økt produktivitet i næringslivet. Lav produktivitet har vært et økende problem i Norge og ikke minst i byggenæringen over lang tid.

I tillegg har vi skapt den naturlige koblingen til å behandle klimautslipp som penger slik som staten har sagt at de ønsker.

Vi har ønsket detaljgrad ved å ha informasjonen på linjenivå i fakturaene/ transaksjonene. 

Dette gir kort vei til rapportering på samme nivå som regnskapet med samme regler for kontering, nærmere å behandle klimautslipp som penger kommer man ikke. Det blir til og med enkelt å prise utslipp forskjellig etter en standardisert struktur.

Når vi også vet at GHD Protocol (Greenhouse Gas Protocol) og IFRS stiftelsen har startet samarbeid for å skape en global standard for hvordan måle, administrere og rapportere klimagassutslipp, da blir det nær en unnlatelsessynd å ikke benytte muligheten som allerede er etablert.